torsdag 17. februar 2011

bedre sent enn aldri

Fødselshistorien!

Det hele startet Mandag 13 juni 2009,da skulle jeg på min nest siste kontroll hos jordmor Tine.
Jeg hadde siden midten av mai slitt med høyt blodtrykk,proteiner i urinen og ødem som tilsa 3+,noe som hadde gjort at jeg var ut og inn på legesenteret for å se at svangerskapsforgiftningen ikke utviklet seg til det verre.

Inne hos Jordmoren ventet en ny sjekk,siden mitt bt nå var på 160/110(noe som er veldig høyt når man er grtavid) sente hun meg rett på ahus for blodprøver og ultralyd.
Der konstaterte de at svangerskapsforgiftningen var utviklet seg til alvorlig.
Jeg ble lagt inn på observasjon med beskjed om at her ble jeg til babyen var ute og at de skulle starte fødselen allerede den samme kvelden.

Dette var jo ikke noe jeg var forberedt på,så hormonene herjet villt.
tårene trillet for lite visste jeg hva svangerskapsforgiftning var og konsekvensene av dette.
sent mandag kveld fikk jeg satt inn et kateter som skulle hjelpe i modningsprosessen,når dette datt ut skulle jeg få tabletter før de ville ta vannet og sette riefremkallende drypp.
Vi fikk beskjed om at dette ville ta lang tid,og jeg måtte holde sengen resten av oppholdet på observasjons posten.

Tirsdag kveld falt kateteret ut,mandag formiddag fikk jeg min første tablett,dette ga ingen reaksjon.
kl 16.00 fikk jeg ny tablett,når tabletten ble satt inn måtte jeg ligge stille i 1 time,imens de tok ctg registrering av meg.
Vi ventet og ventet på at noe skulle skje.
Endelig klokken 19.45 fikk jeg en rar følelse av at noe sprakk inne i magen,og ringte på jordmor.I det jordmor skal sjekke statusen går vannet og riene var konstante.
20.15 ble jeg trillet inn på en fødestue,med 3,5cm åpning.Siden jeg hadde alvorlig preeklampsi(svangerskapsforgiftning) villde de sette epidural for å senke blodtrykket mitt.
Jeg hadde på forhånd sagt at epidural var utelukket,og holdt på mitt.
Siden jeg nektet epiduralen,måtte hun sette en elektrode på babyens hode for å sjekke hvordan han hadde det.

Jeg var helt i ørska av de sterke riene,som ikke hadde mer en maks 30sekunders mellomrom.Antakelig var jeg den kjedeligste fødene ever,lå på siden med lukkede øyne og sa ikke et pip til verken sambo eller jordmoren.
Etter en liten stund kom ei koselig pleier og tilbød meg lystgass!Det hjalp meg virkelig til å klare å slappe mer av mellom riene.
kl 22 var det tid for ny sjekk,fortsatt 3,5cm dette kan ta tid...
kl 23 var det blitt hele 5,5 og samboern spør jordmor hvar lang tid dette vil ta.
Tydelig at far også synes det var slitsomt med fødsel!
når klokken slo 00.00 den 16.07 09 hadde jeg nådd 10 cm og pressriene som jeg hadde hatt siden 7cm,kunne endelig brukes!

siden jeg også hadde bekkenløsning fra helvete klarte jeg ikke ligge på ryggen,stå på knærne eller ligge sidelengs.Så å presse var lettere sagt enn gjort,men nå begynte babyen virkelig å bli stresset så vi måtte bare få han ut,barnelegen fant ett laken som hun dro i og jeg dro i andre enden når jeg skulle presse,slik at jeg fikk maksimalt ut av hver pressrie.

Etter nesten en time med press kom endelig prinsen vår ut!
klokken 00.59 kom vår lille Noah julius til verden!

han hadde gått ned en halv kg i magen den siste uken og var helt blå/lilla.
var bare masse løs hud og ingen underhudsfett,men for oss er og blir han perfekt!
etter undersøkelser og veiing+måling fikk jeg han endelig opp på brystet da var han rukket og bli 20 min gammel og far hadde holdt og tatt litt skrytebilder av prinsen!

etter en tøff fødsel på knappe 5 timer kunne vi starte på et nytt kapittel i livet!
livet som en liten familie!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar